Kjære blogg, jeg har ikke glemt deg!

Det er bare det at jeg er så flink til å bruke Facebook. Og da føles det neste som om jeg sier samme ting to ganger om jeg skal skrive et blogg-innlegg også.

Men, men. Nå har det nesten gått en måned, så er vel på tide med en slags update.

Korea er et facinerende land, som ikke helt har forstått at det burde være under 20°  i oktober. Kulden er der noe om morgen og kveld, men når sola steker midt på dagen angrer du på den tykke genseren du tok på deg. Her er det fortsatt shorts og t-skjortevær, men det kan hende det er en utlending-ting. Har sett flere koreanere med jakker og langbukse, hvordan de overlever midt på dagen er et mysterium.

Utenom det "unormale" været har jeg slitt med sykdom, noe som ikke er overraskende, er tross alt meg det er snakk om. Begynte å føle meg dårlig rundt 18 september, med hoste og vondt i halsen. Dette kom rett etter at jeg hadde vært på 'hiking', så trodde i begynnelsen at lungene mine bare var ute etter hevn. Etter en uke med ingen bedring tok jeg meg en tur til helsesøster på skolen. Fikk noen vitaminer og noe hostesaft (rosa og alt for sukkersøt etter min smak), sendt hjem og tok en dag fri fra skolen. Begynte å føle meg litt bedre, men akk og ve. Bare to dager senere var jeg dårlig igjen. To en ny tur til helsesøster, fikk samme medisinering. Nok en gang, ingen bedring.

På mitt tredje besøk fikk jeg litt hostesaft og ble bedt om å komme tilbake senere, da det ville være en lege til stede. Den første legen sa at det ikke så dårlig ut med halsen og skulle skrive ut noe mer medisin, så jeg ble sendt over til en annen lege som skulle ta seg av dette. Hun syntes jeg hadde hostet alt for lenge (litt over en uke) og ba meg ta en tur til sykehuset. Fikk litt panikk, fordi sykehus, men en hyggelig norsk student som heter Thea meldte seg frivillig til å følge med. Så fredag 27 september dro vi tidlig avsted til sykehuset. Om du ikke må anbefales det ikke å ta t-banen så tidlig. Vi måtte hoppe over den første som kom, for den var så stappfull at dørene ikke hadde en sjangs til å lukke seg om vi hadde prøvd å komme oss på. Vi kom oss heldigvis på den andre, men vi måtte også bytte, så det var noe stress med å komme av og på igjen. Uff, vi kom oss i det minste fram! Jeg valgte å dra til Yosei University Hospital, fordi jeg ble anbefalt dem og de har en liten avdeling spesielt for utlendinger kalt Severance Hospital. Alle legene snakket godt engelsk, for en glede.

Til min milde irritasjon måtte jeg vente en stund (om uten å bestille time, så kan vel egentlig ikke klage) og forsikringen min hadde ikke en avtale med sykehuset. Men når man får snakke med en lege, en spesialist, fått tatt et røntgenbilde (spesialisten ville være sikker på at det ikke var noe galt med lungene mine), antibiotika, vitaminer og hostesaft (fikk endelig hostesaft som smakte og så ut som hostesaft!) for under 1000 kr, så vil jeg si at det ikke var så fælt. Og jeg fikk også svar! Viste seg at jeg hadde en kraftigish halsinfeksjon. Ikke særlig kult, så fikk ganske sterke medisiner, som ikke er en god kombo for kroppen når du ikke har matlyst. I det minste er jeg nesten 100% frisk nå, har bare tatt nærmere 3 uker. Hoster litt i ny og ne fortsatt, men ellers går det fint.