Posten skal frem!

 Den über-kule doningen min!

Men tilbake til å lære å være postmann. Eller postkvinne. Jeg møtte opp første dagen, som var forrige mandag. Da var det å sitte på i bil, levere reklame og prøve å huske ruta. Dagen etter kjørte vi rundt med el-moped! Og jeg prøvde fortsatt å lære meg ruta. Onsdag fikk jeg lov til å kjøre en del av ruta helt alene! Følte meg litt som en liten unge og det gikk kjempe-tregt, men jeg fikk det til! 

Torsdag ble fridag, siden jeg måtte en tur innom legen for å få en sprøyte. Jeg er nemlig så heldig at jeg har B12-mangel. Dette innebærer en sprøyte-kur på fem uker, som jeg forsåvidt syns er kjedelig. Men det forklarer hvorfor jeg er så sliten hele tiden.

Og så kom fredagen og lørdagen, hvor jeg fikk hele ruta jeg hadde lært! Og det tok himla lang tid, siden det er deler av Solbråtan og Kolbotn, og rundt om i kriker og kroker. På bare en uke har jeg blitt godt kjent i området, for å si det sånn!

Og idag så kjørte vi enda mer. Så jeg har på følelsen at ruta mi blir enorm, når jeg skal starte å jobbe for fullt. Det er fortsatt denne uka hvor jeg får lært det siste jeg trenger, jobbe med å bli raskere og memorere stedsnavn og hvor jeg skal svinge av. Har heldigvis to uker fri etter denne uka. Men etter to uker sommerferie kaller jobben på meg igjen. Og da jobber jeg non-stop i fire uker. Det kan bli litt heftig, men jeg kommer meg ut og jeg tjener penger. 

Så nå vet dere det! Og ikke sammenlikn meg med Postmann Pat. For han liker jeg ikke. Av en eller annen merkelig grunn. Men å jobbe i Posten, det er snasent det!

PS: I dag pøsregnet det. Så idag var det ikke kjempe-gøy å jobbe, der du kjører rundt på en moped, med regntøy som funker dårlig og er klissvåt. Krysser fingrene for fint vær fremover!