Vi må ta vare på galskapen!
11:22
For noen år siden var jeg og Idun på vei til togstasjonen. Jeg husker ikke helt hvor vi skulle, kanskje på kino? Anyways, denne dagen så dalte en setning ned i hodet mitt, som har vært mottoet mitt siden: "Vi må ta vare på den lille galskapen som verden gir oss".
Og jeg tror hovedgrunnet til at jeg husker dette er at en eldre mann, som gikk foran oss, plutselig snudde seg og sa noe ala "det var kloke ord". Og siden har det vært en del av meg.
Jeg har forsåvidt alltid vært den litt rare jenta. Ikke at jeg akkurat har hatt noe imot det, tvert imot. Men det har vært tider hvor jeg har blitt litt sliten av meg selv, siden jeg alltid prater som om jeg går på Duracell - batterier og ikke helt klarer å sitte stille. At folk holder ut med meg, dét setter jeg pris på!
Og bare sånn at det er sagt. NEI, jeg har ikke alltid kontroll over hva jeg sier. Fordi noen ganger går tankerekken for fort, slik at min sans for logikk blir hengende etter. Opptil 4 dager etter. Slik fungerer hjernen min. Men sånn er det med den saken.
Så hvis du leser dette, og føler for å være litt ekstra gal: Vær det. Pfff, så får du kanskje noen rare blikk. Og folk kommer sikkert til å spørre deg om din mentale helse. For ikke å snakke om hvilke stoffer du går på. Men jeg syns det er viktig å kunne spre litt glede på egen bekostning. Og galskap. Masse galskap.
1 kommentarer
så sant som om je skulle sagt det sjøl!
SvarSlett