Noen ganger er ikke livet så alt for verst. Selv når halsen brenner og hosten får tårene til å renne.
Noen ganger er det greit at det er is på veien. Det er greit å ta seg tid.
Da er jeg offisielt ferdig med to av tre eksamener. Den eneste som mangler er exphil, men det er jo egentlig bare en oppgave. Så jeg vet ikke om jeg klarer å sette den fullstendig i "eksamen" - båsen. Det er jo også flervalgsprøven, men når du skal ha 15 av 25 riktig, flervalg og sjansen til å ta den to ganger: da er det ikke så mye stress at det gjør noe.
Kroppen har stresset for mye i det siste. Idag våknet jeg med kvalme, vond hals og en hoste som sitter fast i brystkassa. Ingen god morgen, når du har en eksamen som venter. Men eksamen gikk overraskende bra! Så selv om det fine været skrek til meg at jeg burde gå meg en tur, så sa kroppen min: "Gå hjem og legg deg". Jeg liker å tro at det var en god idé.
Look at the sun and once I hear them clearly say
Who who are you really?
And where are you going?
Well I've got nothing left to prove
Cause I've got nothing left to lose
See me bare my teeth for you
Who who are you?
Who who are you really?
And where are you going?
Well I've got nothing left to prove
Cause I've got nothing left to lose
See me bare my teeth for you
Who who are you?